Nå er det ett år siden jeg tok en pause fra å lese og snakke om bærekraftig mote, et tema jeg har brukt mye tid på over de siste syv årene. Informasjonen jeg har oppnådd har formet forbrukervanene mine. I denne posten skal jeg derfor å fortelle dere litt om hva jeg prioriterer når jeg handler klær og hvorfor med fokus på bærekraft.
Kanskje kommer noe deg til nytte også.
Så slipper du å gjøre timevis med research selv.
Hva er bærekraftig mote?
Bærekraftig mote eller “sustainable fashion” på engelsk er et begrep som har oppstått som en reaksjon på miljøskadene og de etiske problemene innen moteindustrien, og da spesielt fast fashion-modellen som vokste fram i 1960årene. Det er presentert som som en alternativ system-modell, men blir i dag også omtalt delvis som en forbrukerbevegelse på sosiale medier.
Problemene som blir utfordret i ønske om en bærekraftig moteindstri omfavner hele livsløpet til et plagg. Fra fiberproduksjon til bruk til avfall. Miljøskader innebærer blant annet forurensing av vann, land og luft; utslipp av klimagasser; farlige og skadelige arbeidsforhold, barnearbeid og moderne slaveri; dyrevern; overproduksjon, overforbruk og avfalls kolonialisme. Konsekvensene faller i første linje på dyktige arbeidere i fattigere land grunnet vestlige lands pågående historie med å utnytte andre for profitt.
Å ta en bærekraftig mote- innfallsvinkel som individ bety ofte at du prøver å redusere disse skadene ved å forbruke annerledes.
For noen ser dette ut som en boycott av fast fashion eller\og hyper fast fashion merker, kjøpe mer bruk istedenfor nytt, kun naturstoffer, kun lokale bedrifter, på salg, eller kun bærekraftige\etiske merker. Eller å kjøpe ingenting. For andre er det første steget innenfor dette temaet en 🛍️✨shoppestopp✨🛍️ eller det å ta seg tid til å lære om temaet.
Er du ny til dette temaet anbefaler jeg å se dokumentaren “The True Cost (2015)” på YouTube før du fortsetter.
Populære narrativ handler om å forbruke saktere, bedre kvalitet og å bruke opp istedenfor å bare forbruke og forbruke kjappere. Derfor er det også på sin plass å nevne at å fokusere en “bevegelse” rundt kjøpeevne og tid lett kan opprettholde allerede etablerte sosioøkonomiske ulikheter i samfunnet. Hvor noen ser muligheter til deltakelse, opplever andre stengsler.
Det skal derfor sies at bærekraftig mote er en helhetlig forandring til hvordan vi samhandler med klærne vi eier. I denne posten fokuserer jeg likevel i hovedsak på “kjøp” sfæren, eller som jeg liker å kalle det “når du skal kjøpe noe nytt.” Det er i akkurat denne settingen jeg diskuterer mine prioriteringer med dere i dag.
Sakte mote
“Sakte” mote eller “slow fashion” er en motkultur til moteindustriens og vestlige forbrukervaner. Aktivist og professor, Kate Fletcher myntet begrepet i 2007 med en bakgrunn i “slow food” bevegelsen. Innenfor bevegelsen prioritertes blant annet egen stil og sesongløse plagg, naturlige- og kvalitetsmaterialer, kvantitet over kvalitet, og etisk produksjon.
Dette er prinsipper jeg også benytter meg av når jeg handler. Særlig da, tidløshet (f.eks. basisplagg), organiske materialer, og kvalitet over kvantitet.
Det jeg liker versus det som faktisk kler meg
Når jeg handler er en av målene mine at jeg kjøper noe jeg kan bruke lenge, og noe jeg kan bruke ofte. Det må være noe jeg ser for meg at jeg kan leve i og som har brede bruksområder i hverdagen min. Jeg vil også at deg jeg har passer til plagg jeg allerede eier, og at de føles ut som “meg.”
De følgende punktene er ikke faktorer du må ha klare før du leser videre, men å ta litt tid til å lære hva du faktisk liker og kler deg versus det du har blitt påvirket til å like hjelper mye for å unngå bomkjøp og utvikle en personlig stil. Spesielt hvis du foretrekker å handle online.
Personlig stil over trender
Ett av de letteste valgene for meg har vært å anlegge min personlige stil over trender. Jeg har egentlig aldri fulgt trender med vilje, så spørsmålet jeg stilte meg selv var i stedet for: Hvilke klær føles ut som meg? Og hva føler jeg meg komfortabel i?
Å ha begynnelsen på et svar på dette spørsmålet gjør at jeg kan jobbe mot en versjon av en “capsule wardrobe” [Et begrenset klesskap der “alt passer alt”] som passer min livsstil. For meg betyr dette at jeg har et par hovedfarger som strekker seg gjennom det jeg eier av klær. Mine favoritt farger er naturfarger: blå, brun, grønn, hvit og svart. Jeg har også et par antrekk dedikert til spesielle anledninger, eksempelvis selskap, som jeg bruker om og om igjen, men som nødvendigvis ikke passer inn med resten av garderoben min.
Min stil er basic med innfall av cottagecore, dark\light academia og fantasy-inspirert tilbehør. Jeg har også min del av moderne yoga-inspirerte klær. Dette fungerer for meg fordi jeg prioriterer komfort og praktikalitet i hva jeg har på, så da har oppgaven min vært å finne ut hvor alle disse stilene overlapper og kan møtes på en måte som lar meg bruke plagg i flere stiler.
Oppdag din fargesesong
Å finne min egen fargesesongen har innebært flere år med “gjør jeg dette rett?” før jeg endelig begynte å få grep på det. Kler jeg sølv eller gull best? Varme eller kalde fargetoner? Pastell eller neon? Det har ikke vært en hurtig vending å finne og prøve klær i riktige nyanser og lære hvordan jeg liker ulike farger på meg selv. Sesonger har spilt inn, pris har spilt inn, og jeg fant ut at jeg fikk mest ut av mine turer til brukt butikken som “har litt av alt.” Også ting jeg har vært nysgjerrig på, men egentlig aldri turt å prøve.
Fargesongen min trenger ikke å inneholde farger jeg personlig liker. Men den vil inneholde farger som ser naturlige ut på meg, og da spesielt med tanke på gjenskinnet ulike farger og fargetoner avgir til huden i ansiktet. Er du i rett fargesesong vil huden din kunne se sunnere ut sammenlignet med farger som “vasker deg ut.” Er ikke en “naturlig” look det du ønsker deg (det finnes mye mening i å bryte med den) kan det være en guide på hva du kan unngå. Uavhengig, er det viktigste at du kler deg i noe du liker. Det er da du bruker klærne du har mest.
Ønsker du å ta en fargesesong test kan du gjøre det på colorwise.me (laster du ned appen kan du ha med fargeprøvene på mobilen for å sammenligne med klær i butikken eller nettbutikker).
Hvilke klær passer min kropps fasong?
En annen undersøkelse jeg gjorde var å finne min kroppsform og lære om hvilken type klær som kler mine kropps fasong og proporsjoner. Det er omfattende, så jeg refererer bare til en rekke YouTube videoer av dear peachie som har vært veldig nyttige for meg.
Som følge av dette er det mange plagg jeg liker hvordan ser ut, men som ser skrekkelig ut på meg. De er pene på andre, men meg? Ikke så kledelig. Å ha denne informasjonen gjør det lettere å unngå bomkjøp, å fjerne korttenkte “ønskeliste” plagg fra plagg som faktisk fyller en ledig plass i klesskapet mitt og som jeg liker.
Mine valg av fiber
I hovedsak tar jeg avstand fra syntetiske stoffer
Involverer du deg i bærekraftig mote vil du fort oppdage at det er en sterk misnøye med syntetiske fiber. Dette er av solide årsaker, fra plastens negative påvirkning på kroppen til den ekstreme miljøforurensing vi opplever i dag. Plast har overskredet det forskning kaller våre “planetary boundaries” [mengder av x stoffer som er beregnet som relativt trygge for livet på jorden. Plast ligger under “novel entities.”] Som følge av dette har plast forurensing nylig blitt funnet i menneskets blod, hjerne, nederst i lungene og morkaker, og i fjor ble det diskutert hvorvidt det fortsatt eksisterer mennesker som kan stille som kontrollgrupper i plast forskning. Jeg kan ikke understreke hvor skremmende dette faktisk er i realiteten da det er veldig vanskelig å tenke at “dette skjer rett utenfor døra mi, dette skjer i hjemmet mitt” når vi ikke ser nanoplasten som svever rundt fra klær og tepper eller det vi får i oss via mat og drikke.
På grunnlag av dette tar jeg avstand fra plast i tekstiler så mye det realistisk lar seg gjøre. Regelen jeg benytter for meg selv er:
Har hverdagsklær mer enn 10% syntetiske fibere i seg avstår jeg fra dem. Jeg syns eksempelvis ikke en løs t-skjorte eller genser har noen grunn til å bli laget av syntet. Helst vil jeg se natur stoff.
Plast har fortsatt et formål
Til tross for alle de negative konsekvensene med plast og syntetiske fiber, har det blitt populært av en grunn. Derfor er det også viktig for meg å nevne at plast kan være en meningsfull del av konstruksjonen til noen typer klær. Som en avhoppet Zero Waster ville jeg kalt dette valget for “reduksjon av forbruk” fordi det handler ikke om å aldri kjøpe noe med plast i seg, men å redusere mengden jeg forbruker og tankesettet mitt rundt det. For meg er det disse kategoriene jeg har “beholdt”:
Treningstøy. Det er sjelden man kommer utenfor syntetiske fiber i stretchy klær, det er nemlig stretch plast gjør som lite annet. Det har derfor en mening, en jobb i slike plagg. Derfor tillater jeg meg selv å kjøpe syntetiske fiber i tettsittende treningsklær. Men det skal nevnes at varme er en utløsende faktor for kvaliteten til plast og at varmt vann avgir mer mikroplast enn kaldt i vask. Huden er også vårt største absorberende organ for giftstoffer, noe plast er kjent for å inneholde ulike mengder av. Jeg ser derfor på treningstøy som noe man har på i en kort periode og ikke noe jeg “lever i” hele dagen. Alternativt unngår jeg tettsittende treningstøy da det er ofte mulig å trene i mer løssittende klær. Et annet alternativ for enkelte plagg er semi-syntetiske plantefiber, viscose\lyocell\rayon\modal\tencel\ECOVERO. Ett fiber med mange produksjonsløp har mange ulike navn. Og er kjent for å grønnvaskes. Men mer om dette senere.
Badetøy. Hva er vannavstøtende og lettvektig? Syntetiske fiber! Det er det som gjør det til et veldig godt valg for badetøy. Det er også hvorfor jeg fortsetter å bruke det. Mitt valg for badetøy har vært å velge merker som fokuserer på kvalitet og etisk produksjon. Eksempelvis, har jeg badetruser fra merkene Anekdot og Arnhem som jeg har hatt i ~fem år. I likhet med treningstøy er ikke badetøy noe man “lever i.” De er også gjerne ikke så omfattende i mengden stoff som behøves, men de fyller gjerne sensitive områder på kroppen.
Sokker. Sokker slites det hull i hvert år, og det er her syntetiske fiber kommer inn som en støtte. Det kan nemlig øke livslengden til sokkene dine. Dette betyr ikke at jeg går for 100% syntet, men opp til 30% er greit for hverdag avhengig av type sokk. Jeg har nok også noen par ullsokker som ligger opp mot 75%, men disse er gjerne et lag som må tåle lengre turer og som krever at de er mer slitesterke. De er også ikke det innerste laget av sokker jeg har på meg.
Tekniske klær. Norge og turklær tenker du kanskje. Det har blitt mote, og vi er på verdenstoppen i forbruk av akkurat denne typen klær. Kanskje ikke så rart med hvor mye vi bruker de til hverdags og fritid året rundt. Likevel, skal det merkes at klær med “tekniske evner” - vannastøtende, quick-dry, osv. ofte betyr at de inneholder stoffer som PFAS, også kjent som “evighetskjemikaliet.” Det akkumulerer i menneskekroppen, dyr, i vann og forsvinner ikke. Det en risiko for helse og miljø. Jeg er innforstått med at mye av disse er et behov i Norge. Derfor er valget mitt å ikke forbruke mer enn jeg trenger av denne typen klær (finn gjerne noe på bruktmarkedet), og at jeg har et tynt lag med naturfiber under slik at jeg slipper direkte kontakt med huden så ofte som mulig.
Skal du først ha utendørs klær så gir jeg en shout-out til svenske, AstridWild som bruker resirkulert nylon i sine bukser og som har spesialisert seg på utendørs klær tilpasset kvinner. Støtt opp under små, kvinnelige bedrifter. Det er nok store utendørsmerker her i Norge.
Andre faktorer:
Jeg unngår neon-farget syntet grunnet den økte risikoen for azo dyes. De kan gi allergiske reaksjoner når de utsettes for svette. Azo dyes er forbudt i EU, men kjøper du varer fra butikker som ikke har hjemmehør eller produksjon\fysiske butikker innenfor EU gjelder ikke disse reglene. Eksempelvis, Temu eller SHEIN. Du kan lese mer om farger og tilsetningsstoffer i klær her.
For plast fokuserer jeg på kvalitet og etisk produksjon for å sørge at produktet varer meg så lenge som mulig og at de i produksjonskjeden har blitt behandlet rettferdig. Det er bare så mye “bærekraft” man kan gjøre for et fiber som avhenger seg av olje og gass industrien og som aldri ordentlig forsvinner; som ikke kan bli bærekraftig i praksis. Valget mitt er derfor å redusere forbruket mitt ved å fokusere på kvalitet, reparasjon og vedlikehold, eller å velge gjenvunnet plastmaterialer fra havet. Jeg vil ha lange livsløp for det jeg kjøper.
Hvilke fiber er syntetiske (plast)?
Du kan lese mer om fordelene og ulempene med ulike syntetiske fiber her.
polyester (starter det med POLY er det som oftest plast)
polyamide
nylon
acryl
elastan
spandex
“microfibers” (en av mange kreative navn du kan finne på lapper som ikke egentlig sier noe om fiberinnholdet. Minner om at det er lovpåkrevd å opplyse om fiberinnhold i tekstiler i EU.)
og fler, men disse kommer du over oftest.
Hvilke fiber velger jeg?
Jeg prioriterer naturfiber da de puster og er mye mer komfortabel enn syntet. Også av årsakene diskutert ovenfor. For meg betyr det:
Bomull eller økologisk bomull (du kommer langt med å kun fokusere på bomull. Det er veldig versatilt.)
Lin (lin temperatur regulerer godt og vokser naturlig bærekraftig, men lin er dyrt grunnet den lange framstillingsprosessen og rynker seg lett. Jeg har derfor kun et par plagg i denne kategorien, og forholder meg til brukt eller salg.)
Ull fra sau, alpakka (her kommer etiske spørsmål knyttet til bruk av dyr) for de kaldere månedene.
Viscose (fra etiske bedrifter. Jeg liker sjeldent viskosen jeg finner i fast fashion butikker. Plagget er unødvendig tung og glatt til å være så lett. Det faller på en rar måte jeg ikke har opplevd fra butikker jeg liker, f.eks. IndigoLuna. Jeg syns viscose er et godt alternativ til syntet i treningsklær eller animalsk silke dog jeg bruker ikke silke). Viscose er et semi-synetisk fiber. Det består av plantemateriale som utsettes for tunge kjemikalier for å bli en myk tremasse. Denne tremassen spinnes så til tråd i viscose kategorien. Akkurat hvor bærekraftig viscose er avhenger av hvordan skogbruket føres og hvilken type det er. Les mer om viscose her.
Hvilke andre prioriteringer er viktige for meg?
Jeg bruker opp det jeg har før jeg kjøper noe nytt. Det jeg allerede eier vil alltid være det mest bærekraftige jeg eier.
Alt jeg kan kjøpe brukt er mer bærekraftig enn det jeg kan kjøpe nytt.
Jeg ser etter produkter med etiske- og miljømerkinger. Eksempelvis, økologisk, GOTS, OecoTex, Svanemerket, Fair Trade, B Corp eller BlueSign. Du kan lese om flere her.
Jeg velger butikker som har høyere kvalitet, og dermed også kvalitet over kvantitet. (Vent på salg og bruk rabattkoder!)
Jeg velger klær som kan justeres slik at de passer meg lengre. Et liten norsk butikk som gjør dette er CottageCoreWear.
Et annen prioritering er at jeg elsker “reversible” klær. Altså, to-i-en. Dette kan være lettest å finne for badetøy eller korsett, eller sy selv. Finner du noe håndsydd på etsy kan det godt være de gir deg denne muligheten.
Trenger jeg å lese opp på merker sjekker jeg goodonyou.eco sitt leksikon som omtaler av hundrevis av merker, gode og dårlige.
Bærekraft slutter ikke ved innkjøp. En annen viktig sfære innen bærekraftig mote er hvordan vi behandler det vi kjøper for at det skal vare. Derfor tar jeg også bevisste valg om hvordan jeg tar vare på det jeg har når det kommer til vask og reparasjon.
Ett part tips før jeg avslutter
Ikke vær redd for å gå inn i en butikk å prøve på noe. Finn ut om du liker en passform eller om en farge kler deg selv om du ikke har lyst til å kjøpe det du er ute etter akkurat der. Spesielt hvis du tenker å kjøpe noe på nett eller brukt som ligner, prøv noe lignende i butikken først!
Jeg har vanligvis en plan når jeg går i butikken for å kjøpe noe. Jeg handler ikke mye på måfå. Ofte gjør jeg research av det jeg ønsker meg i butikkene jeg planlegger å gå i for å se om de “lever opp til” deg jeg vil ha i et produkt - eller om det i det hele tatt har det jeg er ute etter. Dette er veldig stressende å gjøre i butikken når man er der så det er forhåndsarbeid som gjør handleopplevelsen lettere for meg.
Er jeg i en (brukt)butikk og ikke er sikker på om jeg liker en type klær, kjøper jeg gjerne en billigere versjon av det, prøver den og bruker den opp, og hvis jeg liker den investerer jeg i kvalitet neste gang. Hvis jeg ikke liker den, selger jeg den videre eller gjør den til natttøy\treningstøy\maleklær. Det er ikke vits å bruke mye penger på noe jeg ikke kommer til å bruke. Det er ikke vits å kjøpe noe jeg ikke kommer til å bruke når status quo er at vestlige land allerede forbruker for mye.
Bøker om moteindsturien og bærekraftig mote
Tenker du nå at du ønsker å ta et lite dykk ned i bærekraftig mote på norsk har jeg et par bøker å anbefale.
Leser du på engelsk kan du få med deg reel’en min med engelske bøker her.
Ett siste ord
Før jeg legger på for denne posten vil jeg understreke at ingen av mine valg er perfekte fordi perfekt er umulig, og perfekt er relativt. Eksempelvis, bruker jeg animalske fiber som ull, noe som andre ikke kan forsvare etisk. Jeg bruker viskose, noe andre ikke vil røre fordi de frykter rester av giftstoffer fra produksjonsprosessen. Jeg bruker også syntet, og ønsker ikke å demonisere et stoff som definitivt er her for å bli grunnet sine meningsfulle egenskaper, men jeg er for et bevisst forbruk av det. Jeg kan heller ikke være sikker på at det jeg kjøper er “100% etisk” fordi forsyningskjeden til moteindustrien er ikke synlig og mangler tilsyn. Jeg kan heller ikke sjekke at fiberinnhold, tilsetningsstoffer, fargestoffer er hva de sier de er. Jeg må stole på vaskelappene og på regelverket som alle andre.
Mitt mål er å gjøre det som er i samsvar med mine verdier og evner, og de trenger ikke å samsvare med andres. For meg er det viktigste å gjøre det jeg kan når jeg kan istedenfor å si: “Dette klarer jeg ikke godt nok. Det er ikke vits å prøve.” For meg er individuelle handlinger viktige fordi de er med på å endre hvordan vi ser på forbruk, og skaper initiativ til å lære og forbruke annerledes. Det er et sted å starte motkulturen selv om den ikke vil løse systemiske problemer alene. Jeg tror også at disse vanene er noe av endringene systemiske endringer vil medføre hos individet, og at å ha et innblikk i de fra før av (for jeg håper jo at de endres) gjør at jeg er mer forberedt når det skjer.
Vi kommer alle fra ulike bakgrunner og har ulike livsstiler, og jeg tar derfor forbehold om at dette er basert på hva som har fungert for meg så langt. Da jeg begynte med dette var min første handling en shoppestopp fordi det ga meg tid til å få oversikt over hva jeg faktisk eide og hva jeg “trengte” (eller bare ønsket meg) og tid til å lære mer om tema som tekstiler, sertifiseringer og det å sy ting selv. Ikke minst ga det meg tid til å lære noe om meg selv, og det gjorde den konstante følelsen av å alltid måtte ha noe nytt til noe spesifikt og håndterbart ved at jeg samlet alle tingene jeg hadde lyst på i en digital ønskeliste og hva som faktisk var verdt pengene.
Jeg skal ikke å ta noen av disse valgene for deg, men nå har du fått innblikk i noe av mine preferanser. For meg er dette et valg som er relevant for min helse, komfort og selv uttrykk, og som omfavner emner som jeg mener er viktige og aktuelle: miljø og sosial rettferdighet.
Takk for at du leste!
Håper du fikk noen nyttige tips!
Les også posten min on zero waste bevegelsen og styrker\svakheter med forbruker bevegelser.
Legg gjerne igjen en kommentar om du ønsker at jeg skriver mer om dette emnet.
No comments